Avfallsbehandling og renovasjon
i Tromsø kommune

Håndtering av avfall er i Norge i veldig stor grad styrt av nasjonale lover og regler. I tillegg er EU-systemet retningsgivende for type gjenvinning og behandling som skal foretas (se www.lovdata.no for oversikt over lovgrunnlag). I tillegg til internasjonale og nasjonale rammebetingelser, er det også utarbeidet lokale rammebetingelser for håndtering av avfall. Kommunene har egne renovasjonsforskrifter, samt gjeldende politiske vedtak om avfallshåndteringen.

Overordnet målsetting i avfallspolitikken kan oppsummeres på flg. måte:

1. Bidra til tiltak som begrenser mengden av avfall
2. Øke mengden av avfall som går til gjenvinning
3. Sikre at alle farlige stoffer blir tatt ut av kretsløpet

I tråd med disse målsettinger startet Tromsø kommune tidlig med kildesortering av alt husholdningsavfall, som oversikten her viser:

Fra søppel til ressurs - milepæler gjennom 15 år.

• 1989 - 1994: Innføring av kildesortering av spesialavfall og glass
  
• 1995: Innføring av kildesortering av papir. Oppsamlingscontainere
  
• 1996: Innføring av kildesortering av drikkekartong. Oppsamlingscontainere
  
• 1997: Innføring av det nye ”Kastesystemet”, dvs kildesortering av matavfall
  
• 1999: Innføring av innsamling av papir, lettkartong og drikkekartong ved husstanden
  
• 1999: Vedtak om etablering av Sentralt Miljø- og Ressurssenter (SMOR), nåværende Tromsø Miljøpark
  
• 2000: Prinsippvedtak om etablering av eget energigjenvinningsanlegg
  
• 2002: Vedtak om innføring av optisk sortering
  
• 2002: Utredningsprogram for etablering av energigjenvinningsanlegg
  
• 2003: Handlingsplan for klimagasser og energi 2003-2006

I 2006 ble optisk sortering etablert som avfallssystem i Tromsø kommune. Det vil si at alle husholdninger skal sortere sitt avfall i fem forskjellige fraksjoner eller avfallstyper: Mat, plast, drikkekartong, papir og rest. Farlig avfall (maling, giftstoffer etc) leveres direkte til godkjente mottak eller til kasteplasser for farlig avfall ved en del bensinstasjoner, mens glass og metall bringes til kommunens såkalte ”Kasteplasser” Se Avfallsveiviser (ca. 1MB) for nærmere beskrivelse.

De siste årene har det vært en kraftig økning av avfallsmengden i norske kommuner. I Tromsø ses dette blant annet ved en markant økning av restavfall som tas inn via vår miljøstasjon i Tromsdalen. Vi jobber derfor i samarbeid med organisasjonen Grønn Hverdag for gjennomføring av avfallsreduserende tiltak. Blant annet arrangeres det jevnlig bruktmarked i byen.


I dag har avfallet fra husholdningene i Tromsø kommune en gjenvinningsgrad på nærmere 50%. Dersom restavfall som sendes til energigjenvinning inkluderes, er den totale gjenvinningsgraden på ca 70%. Næringslivet henger dessverre noe etter. Som miljøby har vi et uttalt mål om å bli blant de beste i landet. De seneste årene har vi derfor satset mye på nye tekniske løsninger mht. innhenting av avfall, jfr. nye biler og avfallssug som løsning i nye boligområder (se Envac og renovasjonen i Tromsø kommune. Vi har imidlertid ingen behandlingsløsning lokalt, og alt avfall må derfor bringes bort fra byen (link til avfallsveiviser som viser kart) og til andre godkjente mottak, blant annet Sortland og Kiruna Varmeverk

Vår utfordring er å etablere lokale behandlingsløsninger som kan oppfylle de strengeste miljømessige krav og samtidig bidra til en god ressursutnyttelse. Vårt motto er at ”God kildesortering er forutsetningen for en god avfallsbehandling”. Dette betyr at uavhengig av valg av fremtidig behandlingsmetode, så vil kommunens beslutning om maksimal gjenvinning av avfall, stå ved lag. Det ville være å gå 20 år tilbake å hevde at vi bare skal ”brenne skiten”. Med andre ord er det viktig å se på sammensetningen av gjenvinningsordninger og finne det som er best både fra et miljømessig og et økonomisk synspunkt.

Stortinget har vedtatt nasjonale mål for klima- og energipolitikk. Det er satt som mål at 80% av avfallet på sikt skal gjenvinnes i form av materialer og energi. Ett av flere tiltak for å nå målene er et forbud mot å deponere nedbrytbart restavfall. Et slikt totalforbud vil innføres fra 1. januar 2009. Gjenvinningsgraden må økes, og spesielt vil energiutnyttelse av avfallet bli prioritert. En slik dreining bort fra deponier og til gode energigjenvinningsanlegg, er i flg SFT et relativt billig tiltak og med betydelig positiv miljøeffekt. En viktig konsekvens av forbudet blir dermed at det ikke lengre vil være mulig å deponere restavfall fra husholdningene. SFT sier flg.:

”En viktig konsekvens av dette, er at kommuner og interkommunale selskap som baserer seg på deponering av restavfall må finne en annen sluttbehandlingsløsning. For restavfall som ikke egner seg for annen gjenvinning, betyr det i praksis forbrenning med energiutnyttelse. Det innebærer at en del avfallsselskap som i dag deponerer restavfall enten må bygge forbrenningsanlegg, eller inngå avtale om forbrenning av dette restavfallet med andre aktører” (Strategi for nedbrytbart avfall – forslag til regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall. Brev til Miljødepartementet av 25.01.06)

Tromsø kommune arbeider derfor nå målrettet for å få avklart om et energigjenvinningsanlegg er løsningen for kommunen fra 2009.